De færreste ønsker seg en uforutsett telefon til rørleggeren, spesielt ikke når den følges av en betydelig regning. Heldigvis finnes det en rekke enkle grep du selv kan ta for vedlikehold av rør, som ofte kan spare deg for å måtte tilkalle rørlegger for mange vanlige problemer. Disse VVS-tipsene fokuserer på forebygging: Hvordan du kan være føre var, unngå vannskader og generelt holde rørsystemet i god teknisk stand. Nedenfor følger 10 enkle vedlikeholdstips som kan spare deg for både hodebry og unødvendige utgifter i det lange løp.
1. Vær bevisst på hva du skyller ned i avløpene
Den desidert vanligste årsaken til tette avløp er gjenstander og stoffer som aldri skulle ha havnet der.
- Kjøkkenvasken: Unngå å helle matfett, kaffegrut og store matrester i vasken. Fett størkner og bygger seg opp i rørene. Tørk fettet av panner med tørkepapir og kast det i matavfallet.
- Toalettet: Toalettet er kun for tiss, bæsj og toalettpapir. Våtservietter (selv de som hevdes å være «nedbrytbare»), q-tips, bomullsdotter, tanntråd, sanitetsbind, tamponger og bleier skal i søppelbøtta.
- Sluk på badet: Hår er den store synderen her.
2. Bruk avløpsrist/sil i alle sluk
En enkel og billig løsning er å bruke avløpsrister for å fange opp hår, matrester og andre partikler før de forsvinner ned i rørene og potensielt skaper problemer.
- Plasser slike rister i kjøkkenvasken, servanten på badet og i dusjsluket.
- Tøm ristene regelmessig – gjerne daglig på kjøkkenet og etter hver dusj på badet.
3. Regelmessig, mild rens av sluk og avløp
Forebyggende rensing kan effektivt hindre at smuss og fett bygger seg opp. Men hva kan man egentlig bruke for å rense rør på en mest mulig skånsom måte?
- Varmt vann: En gang i uken kan du helle en kjele med varmt (ikke kokende) vann sakte ned i alle sluk. Dette bidrar til å løse opp såperester og lettere fettansamlinger. Dette er en enkel metode for å spyle rør selv. Ukentlig er en god rutine for slik spyling.
- Natron og eddik: For en grundigere, men fortsatt mild, rens kan du med jevne mellomrom (for eksempel månedlig) helle en kopp natron (bakepulver kan også benyttes) etterfulgt av en kopp eddik ned i sluket. La blandingen bruse i 15-30 minutter før du skyller godt med rikelig varmt vann.
- Unngå hyppig bruk av sterke kjemiske avløpsåpnere, da disse over tid kan skade rørene og dessuten er skadelige for miljøet.
4. Hold øye med kraner som drypper og toaletter som renner
En kran som drypper eller et toalett som sildrer eller renner kontinuerlig, er ikke bare en kilde til irritasjon – det fører også til betydelig vannsløsing og kan være et tegn på et underliggende problem som bør utbedres.
- Lytt etter unormale suselyder fra toalettet, spesielt når det ikke er i bruk.
- En dryppende kran kan ofte repareres ved å bytte en pakning – en liten utbedring som kan spare store mengder vann.
- Det er lurt å ta tak i slike småproblemer så raskt som mulig for å unngå at de utvikler seg til større og mer kostbare skader.
5. Rens perlatorer (kranfilter) og dusjhoder
Opplever du at vanntrykket i en kran eller dusj gradvis blir dårligere, kan årsaken være at perlatoren (den lille silen/filteret ytterst på kranen) eller dysene i dusjhodet er blitt tette på grunn av kalkavleiringer og smuss. Regelmessig rengjøring av disse er en enkel måte å vedlikeholde rørsystemets endepunkter.
- Skru forsiktig av perlatoren eller dusjhodet.
- Legg delene i bløt i en blanding av like deler eddik og vann. La dem ligge i noen timer, eller gjerne over natten for best effekt.
- Benytt en gammel tannbørste til å forsiktig fjerne løstsittende smuss og avleiringer. Skyll deretter delene grundig i rent vann før du monterer dem tilbake.
6. Isoler rør i kalde soner
For å forebygge vannskade som følge av frostsprengte rør, er det essensielt å isolere vannrør som passerer gjennom uoppvarmede områder. Dette gjelder typisk krypkjellere, loft, garasjer eller rør som er lagt langs kalde yttervegger.
- Rørisolasjon (tilgjengelig som ferdige skumrør) er en rimelig investering og relativt enkel å montere selv.
- Glem heller ikke utekranen: Steng vanntilførselen til denne og sørg for å tømme den helt for vann før kuldegradene setter inn.
7. Kjenn plasseringen av hovedstoppekranen
Dette er kanskje det aller viktigste VVS-tipset. Ved en akutt lekkasje eller et sprukket rør, er det å kunne stenge hovedstoppekranen raskt helt avgjørende for å begrense skadeomfanget.
- Finn ut nøyaktig hvor kranen er plassert i din bolig (vanlige steder er i kjeller, teknisk rom eller i nærheten av vannmåleren).
- Sørg for at alle voksne i husstanden kjenner til plasseringen og vet hvordan kranen betjenes. Det kan også være lurt å teste den en gang i året for å forsikre seg om at den ikke har satt seg fast.
8. Sjekk slanger til vaskemaskin og oppvaskmaskin
Slangene som forbinder vaskemaskinen og oppvaskmaskinen til vannforsyningen, kan ofte være en oversett kilde til potensielle lekkasjer.
- Inspiser slangene med jevne mellomrom for tegn på sprekker, buler eller generell morkenhet.
- Kontroller at koblingene er tette og ikke lekker.
- Det anbefales å bytte ut gamle slanger omtrent hvert 5. til 10. år, avhengig av slangekvalitet og bruksmønster. Vurder å investere i slanger med innebygd lekkasjesikring for ekstra trygghet.
9. Inspiser varmtvannsberederen jevnlig (visuell inspeksjon)
Ta deg tid til en visuell sjekk av varmtvannsberederen med jevne mellomrom.
- Se etter tegn til fuktighet, drypp eller rustdannelser på selve tanken og på rørtilkoblingene.
- Kontroller sikkerhetsventilen – den skal normalt ikke lekke konstant. En sjelden dråpe under oppvarmingssyklusen kan være normalt, men vedvarende lekkasje indikerer et problem.
- En varmtvannsbereder har en forventet levetid, ofte mellom 15 og 20 år. Er din bereder av eldre dato, er det grunn til å være ekstra oppmerksom på mulige feiltegn.
10. Vit når du ikke skal gjøre jobben selv
Dette er et viktig råd for å unngå at en rørleggerregning blir unødvendig stor. Men er det egentlig lov å gjøre rørleggerarbeid selv? Svaret er at det i Norge finnes klare begrensninger for hva ufaglærte har lov til å utføre:
- Du har lov til å utføre enkle oppgaver som å bytte pakning i en kran som drypper, rense sluk, skifte dusjhode, eller koble til en vaskemaskin eller oppvaskmaskin (forutsatt at det finnes en dedikert stoppekran og et egnet koblingspunkt).
- Derimot skal alt arbeid som involverer fastmonterte vanninstallasjoner – inkludert utskifting av varmtvannsbereder, legging av nye rør, eller andre endringer i det eksisterende røropplegget – uten unntak utføres av en autorisert rørlegger.
- Feil utført arbeid kan føre til omfattende vannskader som forsikringen muligens ikke dekker. Det kan også medføre brannfare (for eksempel ved feilkobling av en elektrisk varmtvannsbereder).
Proaktivt vedlikehold: Små grep med stor virkning
Å investere litt tid i regelmessig og enkelt vedlikehold av rørsystemet kan virke som en liten innsats, men det er en av de mest effektive måtene å forebygge vannskader på og dermed unngå å måtte tilkalle rørlegger for kostbare nødreparasjoner. Disse VVS-tipsene er utformet for å være enkle å følge, og kan bidra til økt trygghet og færre bekymringer i hverdagen. Skulle uhellet likevel inntreffe, eller dersom du står overfor en rørleggerjobb du verken har lov eller kompetanse til å utføre selv, er det avgjørende å kontakte kvalifiserte fagfolk.
Rørvakt.no kan være en verdifull ressurs for å finne dyktige rørleggere i ditt nærområde, enten det gjelder planlagt vedlikeholdsarbeid eller akutte situasjoner.